English | Norsk Pt. 2

Translation is a loaded topic. How does one go about accurately rendering one’s voice and maintaining a message’s integrity for different audiences? It’s not enough to have a literal translation if you want to reach your audience. Great translations take into account cultural differences and morphs into transcreation—adaptive translation sensitive to your audience.

 

Who Am I This Time?

“Who am I this time,” wondered the yellow bear out loud. “Am I English or am I Norwegian? Ought I be called ‘Winnie-the-Pooh’ or ought I be called ‘Ole Brumm’? I was born in England and a little boy named Christopher named me ‘Edward Bear’ first. Then he saw a lovable black bear from Canada named ‘Winnie’ at the London Zoo. ‘Winnie’ was short fro ‘Winnipeg’ (the capital city of Manitoba). ‘The Pooh’ came from a black swan called ‘Pooh’ that little Christopher saw while on holiday. Add them together and that’s the name I got from Christopher. But who decided in Norway to name me ‘Ole Brumm’? I do not grumble or growl! Why did my name need to be changed in a different country? I quite like the name my little friend gave me! It is not very kind to change it at all.”

Hvem er jeg denne gangen?

«Hvem er jeg denne gangen,» undret den gule bjørnen høyt. «Er jeg engelsk eller er jeg norsk? Burde jeg bli kalt Winnie-the-Pooh eller burde jeg bli kalt Ole Brumm? Jeg er født i England, og en liten gutt som heter Christopher kalt meg Edward Bear først. Deretter så han en elskelig svartbjørn fra Canada som heter Winnie på London Zoo. Winnie var en forkortelse for Winnipeg (hovedstaden i Manitoba). The Pooh kom fra en svart svane kalt Pooh som lille Christopher så mens han var på ferie. Legg dem sammen, og det er navnet jeg fikk fra Christopher. Men hvem bestemte at jeg skulle hete Ole Brumm i Norge? Jeg liker veldig godt navnet min lille venn ga meg! Det er ikke veldig snillt å endre det i det hele tatt.»